Mjølbær
Arctostaphylos uva–ursi
Mjølbær, eller melbær, finnes over mesteparten av landet, også høyt over skoggrensen. Planten er nøysom, og vanlige vokseplasser er på solrike steder i lavfuruskog og på fjellet.
Mjølbær tilhører lyngfamilien og er svært lik tyttebær. Artene skilles enkelt ved å se på undersiden av bladene. Mjølbærbladene har et fint nervenett, mens tyttebærbladene er småprikkete.
Mjølbær er en krypende lyng. Grenene kan bli meterlange, men bare fem til seks cm høye. Bladene er blanke, harde og grønne hele året. Blomstene er hvite eller lyserøde. Bærene er tørre og røde med et saftløst, melaktig, nesten smakløst fruktkjøtt.
Planten har vært mye brukt innen folkemedisinen.
På 1800-tallet eksporterte Norge mjølbærblader til andre deler av Europa. Selv i dag brukes preparater fra mjølbær innen medisinen. Uttrekk fra bladene har også vært brukt til skinngarving og farging av klær.
