Hjort
Cervus elaphus
Nest etter elgen er hjorten vårt største hjortedyr.
Den er vanligst på Vestlandet og i Trøndelag. I de senere årene har arten spredt seg til Sør- og Østlandet samt Nordland fylke.
Sommerpelsen er rødbrun, mens den om vinteren er mer brungrå. Hannen kalles ofte kronhjort, mens hunnen kalles for hind. Bare hannen har gevir. Antall tagger på geviret er ikke aldersbestemt, men avhenger av næringsforholdene.
Den viktigste føden for hjorten om sommeren er gras og urter. Om vinteren spiser den blåbærlyng, einer, selje, osp og rogn.
Brunsttiden er i september og oktober. Da samler kronhjorten flest mulig hinder i et harem. Særlig i den mørke delen av døgnet er den aktiv og markerer området sitt med drønnende brøl. Hinden føder en til to kalver i mai–juni.
Hjorten kan skade skogen ved å skrelle barken av trærne og feie geviret på unge trær.
Hjortejakten har stor verdi i Sør-Norge og langt nord i Nordland.
