Hengebjørk
Betula Pendula
Hengebjørk er mest utbredt i lavlandet i Sør-Norge. Den er forholdsvis varmekrevende og mer lyskrevende enn de andre bjørkeartene. Hengebjørk er knyttet til tørre og varme, gjerne kalkrike vokseplasser. Sønnafjells kan treet vokse opp til ca. 500 m.o.h.
Hengebjørk har doble sagtakkede blader. Verrucosa betyr «vorte», og årsskuddene er ofte tett besatt med harpiksvorter. Dette skiller treslaget fra vanlig bjørk.
Hengebjørk kan bli inntil 30 meter høy. Den blir ikke særlig gammel, sjelden over 200 år.
Hos flammebjørk går vedfibrene i bølger, og treet danner grov skorpebark. Valbjørk kjennetegnes ved at brune celler er innlagret i veden. Begge vedtyper er verdifulle til møbler og trearbeider. Generelt brukes trevirke av hengebjørk til møbler, parkett, panel og massevirke.
Hengebjørk er et viktig beitetre for vilt.
