Drikkevannskilde
Våre viktigste drikkevannskilder er overflatevann og grunnvann. I enkelte strøk av jorden brukes avsaltet havvann som drikkevann.
I atmosfæren tar vannet opp gasser, støv, salter, mikroorganismer og radioaktive stoffer. Mye av dette forsvinner når vannet renner i bekker (elver) og siger gjennom jorda. Det skjer en selvrensing.
Grunnvannet kommer enkelte steder opp til jordoverflaten ved naturlig trykk eller tas opp ved boring og pumping. Det kjemiske innholdet i vannet avhenger mye av jordsmonnet og bergartens sammensetning. Vann fra kalksteinsrike strøk har for eksempel høyt innhold av kalsium og magnesium og er «hardt».
Overflatevannet tas fra elver, innsjøer, grunne brønner og regnvanncisterner. Mesteparten av overflatevannet i Norge er humusholdig og fattig på næringssalter og regnes for å være «bløtt». «Bløtt» vann er surere enn «hardt» vann. Grunnvann er som regel «hardere» enn overflatevann.
